Regnskap gjør ikke seg selv gjennom teknologiske løsninger

03.06.2021

Hans Christian Ellefsen er leder for Teknologi og Innovasjon i Regnskap Norge, som er profesjons- og bransjeforeningen for autoriserte regnskapsførere. Som det står på nettsidene deres jobber de for at “regnskapsføreren blir sett på som hele Norges økonomisjef i bedriftenes økonomiske hverdag”. 

At bank og ERP nå knyttes tettere sammen, innebærer blant annet at regnskapstjenestene i stadig større grad flyttes fra regnskapsvirksomhetene til bankene. I og med at Hans Christians forening representerer regnskapsførerne – hva er hans og deres tanker om dette?

– Vi i Regnskap Norge heier på den teknologiske utviklingen som gjør at det kan utvikles nye tjenester og at hverdagen blir mer effektiv. Teknologien, og aktørenes bruk av den, må imidlertid skje på en fair måte. Over tid har vi sett at bankene ønsker å komme nærmere kundene sine, og da spesielt i SMB-markedet. ERP har over tid lagt et lag over banktjenestene som gjør at bankene er mindre synlige for både regnskapsførere og deres kunder. Dette har ikke bankene vært fornøyd med. 

– Er dette et særtrekk ved ERP i Norge som skiller seg fra Europa og resten av verden? 

– Det er vanskelig å ha hele bildet for Europa, men Norge har få banker og få reelle ERP-leverandører til regnskapsbransjen. Selv om vi har en dominerende ERP-aktør i vår bransje, er denne liten i en global sammenheng. Regnskap Norge må imidlertid ha det norske perspektivet i sitt arbeid. Få reelle aktører kan medføre en utøvelse av markedsmakt og krever sterk selvdisiplin ved at aktørene opptrer åpent, redelig og med god forretningsskikk i bunn.


En naturlig konsekvens

Hans Christian tror at det vi nå ser innen bank og ERP er en naturlig konsekvens av den teknologiske utviklingen. Men denne kommer samtidig med noen utfordringer.

– Regnskap Norge er opptatt av en god konkurransesituasjon innen banktjenester, ERP-systemer og regnskapstjenester. En fare med sammensmeltingen er en bundling mellom disse som ikke nødvendigvis er til fordel for kundene. Regnskapsfører og kunde må kunne velge en kombinasjon av bank, system og regnskapstjenester som passer best og gir mest verdi.

Når det gjelder finanskonserners begrensninger i å koble tjenester, kan Hans Christian fortelle at Finanstilsynet vil komme med en veiledning. 

– De er veldig opptatt av at finanskonsernenes enheter opererer selvstendig og at det ikke blir utilbørlige bindinger mellom tjenestene som låser inn kunden, eller at prissettingen skader konkurransen på unaturlig vis. 

Et viktig aspekt ved koblingene mellom systemleverandører og bank, er nettopp konsekvensene det vil få for sluttkundene. Hans Christian mener det er litt opp til aktørene selv, og hvordan de forholder seg til markedet. 

– Regnskap Norge vil følge med på eventuelle negative konsekvenser ved disse koblingene. Det samme har vi oppfattet at Konkurransetilsynet og Finanstilsynet vil gjøre. Det viktigste er transparente forretningsmodeller, prismodeller og det å unngå urimelige bindinger mellom tjenestene.

Han legger samtidig til at det ikke er tvil om at regnskapsbransjen er skeptisk til det som skjer.

– Dette handler om skepsis i forhold til muligheter for skjevhet i markedsmakten store aktører får, samt at kundene feilaktig sitter igjen med et inntrykk at av regnskapet lager seg selv gjennom teknologien. Bransjen vår rydder dessverre opp i for mange regnskaper for kunder som tror at teknologien kan løse alle faglige problemstillinger. Behovet for god veiledning og faglig tyngde fra regnskapsførere må til for å levere et kvalitetsregnskap. 


Regnskapsbransjen må tilpasse seg

Koblingen mellom bank og ERP-leverandører har med andre ord allerede fått konsekvenser for regnskapsbransjen. Hans Christian ser både fordeler og ulemper med denne utviklingen.

– Hvis koblingen muliggjør nye tjenesteleveranser og mer effektiv drift, er dette i utgangspunktet bra så lenge markedet fungerer og det er en god konkurranse. Det er lite verdifullt å sloss mot en naturlig teknologisk utvikling, målet er å kunne utnytte dette til en fordel for seg, men da med et fungerende marked. 

Han påpeker at det imidlertid er viktig at regnskapsbransjen er bevisst på hva som skjer, og styrker kompetansen sin innen teknologi. Å være systemuavhengig er en strategisk retning som kan være en aktuell vei å gå for regnskapsbyråene.

– Regnskapsbransjen må derfor tilpasse seg det som skjer innen teknologi og i andre bransjer og endre arbeidsmetoder, forretningsmodell og utvikle nye tjenester for sine kunder.

Med tanke på nevnte konsekvenser – hva med integrasjonspartnerne? Kan disse alliansene svekke utviklingen av regnskapstjenester ved at bankene får en for sterk posisjon sammen med systemleverandørene? 

– Regnskap, skatt og avgift er komplekst, og det vil det være i overskuelig fremtid. Regnskapsførere vil fremdeles ha en viktig rolle i å sikre at systemkonfigurasjoner og integrasjoner er i samsvar med regelverket og kundens rapporteringsbehov. En regnskapsfører må sikre at rapporteringen til kundene og myndighetene er korrekt. Den teknologiske utviklingen medfører at denne jobben kommer til å skje på en noe annen måte enn tidligere.


Både positivt og negativt

Den teknologiske utviklingen har uten tvil vært enorm de siste årene, noe som har ført til store endringer for både ERP-leverandører, bankene og regnskapsbransjen. Et naturlig spørsmål i så måte er hvordan dette påvirker dynamikken i markedet?

– Dessverre er det for få aktører på det nåværende tidspunkt for at konkurransen skal være slik den bør være. Vi heier derfor på utfordrerne til de etablerte. God konkurranse er til det beste for markedet, regnskapsbransjen og deres kunder. Vi håper det kommer flere reelle alternativer på markedet fremover. 

– Er det noen positive eller negative konsekvenser ved utviklingen vi ser?

– Det positive er nye tjenester og en mer effektiv hverdag. Det negative er at bundling av tjenester kan favorisere de store markedsaktørene på bekostning av sluttkunden. Vi ser også en prisøkning i markedet for Software as a Service, som kun er mulig med for få reelle aktører. Her må konkurransen bedres! Det er ikke alle sluttkunder som kan absorbere prisøkningene vi ser fra systemleverandørene.


Alltid behov for regnskapskompetanse

Selv om vi fremdeles er avhengige av dyktige regnskapsførere, fører altså sammensmeltingen av bank og ERP til at regnskapsvirksomhetene må tenke annerledes. Mange grep har blitt gjort, men hvilke flere tiltak må bransjen gjøre for å være rustet for fremtiden?

– Teknologien uten regnskapskompetanse er et tomt skall. Behovet for regnskapskompetanse vil absolutt være der, men den må tilføres systemene og kundeleveransene på en litt annen måte enn hvordan det tradisjonelt er gjennomført. I dette ligger blant annet å konfigurere løsninger og sikre gode integrasjoner mellom systemer samtidig som lovkrav ivaretas, sier Hans Christian før han avslutter:

– Regnskapsbransjen må absolutt tilpasse seg i hvordan de opererer og utvikler nye tjenester, men det er viktig at dette skjer på forretningsmessige gode vilkår. Regnskapsførere må fortsette å være tett på sine kunder, og sikre at de blir betjent på best mulig måte til en god pris som reflekterer kompleksiteten i regnskapsleveransen.





Se også

En god uke igjen til årets høydepunkt!

Det er litt over en uke til årets store høydepunkt — byråkonferansen 2021! Vi hører med administrerende direktør Kjartan Solvi og salg- og markedsdirektør Sverre Senneset hva de tenker om det vi har i vente. 

Vår felles plattform gjør regnskapsførerne mer effektive – og kan gi flere kunder

De skybaserte økonomisystemene bygget på plattformen SoftRig har i løpet av kort tid nærmest snudd regnskapsbransjen på hodet. Vi har tatt en prat med produktsjef Jon Terje Aksland om hvordan det har gjort regnskapsførernes hverdag enklere – og om fremtiden han skal snakke om på Byråkonferansen. 

– Uni Economy er laget med regnskapsbyråene i fokus

Når målet ditt er å utvikle og forbedre det beste skybaserte regnskapssystemet slik at det dekker både dagens og fremtidens behov, hjelper det å ha en fortid i både bank og regnskapsbyrå.