– Det kan bli en tøff høst
Senioranalytiker Eirik Larsen i DNB Markets har vært med i gamet i 42 år og kan ikke huske en periode med like mange utfordringer samtidig. 27. september ser han i glasskula på Uni Micros byråkonferanse.
Under tittelen «Økonomiske utsikter og påvirkning for norske SMB-bedrifter» skal senioranalytiker Eirik Larsen i DNB Markets tegne et bilde av både norsk og internasjonal økonomi og hvordan det griper inn i hverdagen til de aller fleste bedrifter.
Se programmet til Byråkonferansen her
Når vi tar en prat med ham, er det en tirsdag i begynnelsen av august, eller dag to av det varslede ekstremværet «Hans».
– Jeg hadde hjemmekontor i går, men i dag måtte jeg ned på kontoret i Bjørvika. Vi får bare skalke lukene! sier Larsen.
– Det blir trangere tider
Det samme rådet gjelder for de bedriftene som måtte gå litt nervøst inn i høsten.
– Mitt råd til bedriftene er å ha et realistisk forhold til at det blir trangere tider framover. Vi må være forberedt på at renten kommer til å ligge på et høyere nivå en lengre periode. Jeg anbefaler også privatpersoner og folk i næringslivet som får det litt tøffere, til å være i god dialog med bankforbindelsen sin. Det er et godt og praktisk råd. Jo mer man prater sammen i forkant, jo bedre står man sammen når det blåser. Vi må være forberedt på et unormalt høyt rentenivå en god stund framover, sier Larsen.
– Nå har vi jo blitt vant til lave renter i mange år, men de som har levd en stund, husker fortsatt hvor høyt renta kan gå?
– Jeg husker da jeg og kona skulle etablere oss på midten av 80-tallet. Jeg fikk riktignok litt lavere rente enn vanlig gjennom jobb, men det var likevel til 14,5 prosent, så jeg mister ikke nattesøvnen med dagens rentenivå. Men det er tøft for mange. Og det at man nå prøver å ikke dra på seg for mye gjeld, det er smart, sier han.
Fersk rapport 24. august
Larsen er en del av et analytikerkorps som jobber med konjunktur-, rente- og valutaspørsmål til daglig. Den 24. august legger DNB Markets fram en halvårsrapport som tar for seg nettopp de økonomiske utsiktene. Denne rapporten danner også grunnlaget for det Larsen skal prate om på Byråkonferansen 27. september.
– Jeg trekker ut de mest relevante synspunktene, refleksjonene og anslagene fra denne rapporten. Jeg kommer til å snakke om selve konjunkturbildet, hva som kommer til å skje framover. Klarer man å få ned inflasjonen, som sentralbanken håper på, og prøver på? Hvor høyt går renta, og hvordan står det til med kronekursen? Det er bakteppet, sier han.
Larsen tegner et bilde av en perfekt storm som har bygget seg opp over flere år.
– Det har vært en utrolig tøff tid for mange bransjer og mange bedrifter. Alt fra sjokket da Norge stengte ned i mars 2020, da pandemien la lokk på det meste, til forsyningsproblematikk og flaskehalser; vi kunne jo ikke bevege oss. Etter hvert fikk vi en inflasjon, med prisstigning på en rekke varer og tjenester. Det er tøffe tak for mange. Man blir angrepet fra så mange sider, ikke minst økonomisk, alt stiger i pris, avgiftene øker, rentene øker. Og for noen bransjer er det mye tøffere enn mange andre, summerer han opp.
– Nordavind fra alle kanter
Nå venter Larsen og resten av analytikerne på signaler fra sentralbanken om når rentetoppen kan komme. Det vil være et «væromslag» i økonomien for mange.
– Til nå har mange hatt midler å tære på. Vi klarte å unne oss en ferie i år og har til salt i grøten. Men det kan bli en tøff høst, sier han.
– Du tegner et bilde av at vi blir angrepet fra flere kanter. Minner dette deg om tidligere perioder?
– Jeg satt og grublet på det selv. I august måned er det 42 år siden jeg begynte i jobben. Det blir som det Aukrust-uttrykket: «Det blåser nordavind fra alle kanter.» Jeg tror ikke jeg har opplevd en like krevende situasjon. I tillegg til senvirkninger fra pandemien og alt det jeg har nevnt, har vi også fått krigshandlinger på europeisk jord. Geopolitikken bidrar til å stikke kjepper i hjulene for oss. Vi har fått bortfall av russisk olje og gass som Europa har vært avhengig av. Hvis gassprisene i Europa går til himmels, drar det også med seg elektrisitetsprisene, sier Larsen.
Han nevner også FNs bekymringer rundt forsyningssikkerhet og mangel på viktige matvarer som korn og grønnsaker som følge av krigen i Ukraina.
– Det siste blaffet i nordavinden er jo at det skjer noe med globaliseringens tidsalder. Globaliseringen har vært en lykke for land som Kina, som har fått millioner av mennesker ut av fattigdom. Det har også vært en lykke for oss, som har hatt tilgang på stadig billigere varer. Men på grunn av forsyningssikkerhet tør ikke lenger europeiske og amerikanske bedrifter å stole utelukkende på Kina. Det pågår en voldsom hjemflytting og nyetablering av produksjon, men det er ikke lenger like billig å produsere i Tyskland eller Storbritannia. Det vil også ramme oss, sier han.
– Har klart oss bra!
Mens selv om det makroøkonomiske bildet kan se dystert ut, klarer Larsen også å finne positive spor sett med norske briller.
– Det er ikke nødvendigvis alt som skjer, som er på den negative siden. Vi har fått ned energiprisene. Veksten i norsk økonomi har holdt seg bedre oppe enn vi trodde. Hvis vi holder oss til Norge, har vi et veldig godt arbeidsmarked i landet vårt, med lav arbeidsledighet. De som vil ha jobb, får stort sett jobb. Og ramler man utenfor arbeidslivet, har vi gode velferdsordninger. De årene vi ikke kunne dra på ferie, sparte vi penger, som vi tærer på nå. I det store og det hele har vi klart oss bra så langt ...
– Du som sitter tett på pengebruken til det norske folk – hva kan du fortelle oss om status der?
– Det har kanskje vært noe høyere forbruk i år så langt enn det man trodde til inngangen til året, men vi ser også at det begynner å bli mer forsiktighet der ute. Det merker vi både på bilsalg, og vi ser det på boligmarkedet. Det begynner å bli tøffere tak mange steder. Markedet for fritidseiendom er dalende, og hyttebyggingen har stoppet mer eller mindre helt opp. Vi har også gode lytteposter i inkassosaker. Der ruster bransjen opp for å møte en tøffere høst. Norges Bank har jo hevet renten en god del, men vi kom fra et ekstremt lavt nivå med en styringsrente på null. Effekten av de siste rentehevingene kommer litt seinere ut i tid. Jeg tror personlig vi kommer til å merke effekten av det framover, sier Larsen.
Nysgjerrig etter 42 år
I august er det 42 år siden han begynte som aspirant i valutaavdelingen i banken som den gang het DnC, og han har vært med hele veien til dagens DNB. Og grunnen til utholdenheten i jobben ligger nok i DNA-et.
– Det er en veldig spennende arbeidsplass. Er man nysgjerrig på hva som foregår i verden, er det et bra sted å være. Hit kommer alle meldinger om alt som skjer i verden og markedene, det blir alltid fanget opp. Det er et bra sted for et nysgjerrig menneske å befinne seg. Det er liv og røre, og sånn har det vært i alle de årene jeg har jobbet her. Det å kunne sitte ringside under børskrakk, 9/11 og finanskrisen, det har vært spennende!